{"id":257765,"date":"2024-01-29T14:01:30","date_gmt":"2024-01-29T14:01:30","guid":{"rendered":"https:\/\/synega.com\/?p=257765"},"modified":"2024-01-31T09:47:39","modified_gmt":"2024-01-31T09:47:39","slug":"hva-er-likviditet-alt-du-trenger-a-vite","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/synega.com\/no-no\/kunnskapssenter\/hva-er-likviditet-alt-du-trenger-a-vite","title":{"rendered":"Hva er likviditet? Alt du trenger \u00e5 vite"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n

\n

Likviditet er et annet ord for betalingsevne. N\u00e5r man sier at en person eller bedrift har d\u00e5rlig likviditet betyr det som regel i praksis at man har lite penger tilgjengelig til \u00e5 betale forutsette og uforutsette utgifter. Begrepet likviditet hensyntar ikke bare hvor mye man har tilgjengelig, men sier noe om hvor mye man har tilgjengelig, gitt hvor store inntekter og utgifter man vanligvis har i en gitt periode. Man kan kvantifisere begrepet ved \u00e5 trekke de kortsiktige \u00f8konomiske forpliktelsene fra det man har til r\u00e5dighet p\u00e5 kort sikt. For en bedrift som omsetter for flere milliarder i \u00e5ret vil det \u00e5 ha 10 millioner til r\u00e5dighet derfor ofte bety at bedriften har veldig d\u00e5rlig likviditet, men om en liten bedrift eller en privatperson har det samme bel\u00f8pet til r\u00e5dighet ville det bety at disse har god likviditet.<\/p>\n

I forbindelse med vurdering av bedrifters soliditet, i forkant av oppkj\u00f8p, utl\u00e5n, og s\u00e5 videre, er likviditetsgrad et m\u00e5l som ofte tas med. Likviditetsgraden regnes ut ved at man deler eiendeler som kan konverteres til kontanter relativt raskt (bankinnskudd, aksjer, visse kundefordringer, osv.) p\u00e5 kortsiktig gjeld og forpliktelser. Om en bedrift har to millioner i banken og kortsiktige forpliktelser p\u00e5 en million er likviditetsgraden 200 %. Det finnes ytterligere tre andre utregninger for \u00e5 m\u00e5le likviditet<\/a>.<\/p>\n<\/p>\n<\/header>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n

Hvordan du forbedre din likviditet?<\/h2>\n

\n

Det er flere tiltak en kan iverksette for \u00e5 bedre likviditeten. Som bedrift kan man forkorte betalingsfristen p\u00e5 utg\u00e5ende fakturaer, samtidig som man kontakter sine leverand\u00f8rer for \u00e5 forlenge betalingsfristen p\u00e5 inng\u00e5ende fakturaer. Man kan ogs\u00e5 benytte seg av et <\/span>factoringforetak<\/a>. Da vil ofte likviditeten bedre seg, men litt p\u00e5 bekostning av resultatmargin. Dette kommer imidlertid an p\u00e5 flere ulike faktorer i bedriften. Utover dette kan man ogs\u00e5 tilf\u00f8re bedriften mer kapital i form av l\u00e5n eller egenkapital, og\/eller fors\u00f8ke \u00e5 \u00f8ke omsetningen mens man holder kontroll p\u00e5 kostnadene.<\/p>\n<\/p>\n<\/header>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Likviditet er et annet ord for betalingsevne. N\u00e5r man sier at en person eller bedrift har d\u00e5rlig likviditet betyr det som regel i praksis at man har lite penger tilgjengelig til \u00e5 betale forutsette og uforutsette utgifter. Begrepet likviditet hensyntar ikke bare hvor mye man har tilgjengelig, men sier noe om hvor mye man har […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":257623,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[38],"class_list":["post-257765","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kunnskapssenter","tag-regnskap"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/257765","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=257765"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/257765\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":258917,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/257765\/revisions\/258917"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/257623"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=257765"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=257765"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=257765"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}