{"id":257829,"date":"2024-01-29T14:01:29","date_gmt":"2024-01-29T14:01:29","guid":{"rendered":"https:\/\/synega.com\/?p=257829"},"modified":"2024-01-31T09:44:07","modified_gmt":"2024-01-31T09:44:07","slug":"arbeidsmiljoloven-se-dine-rettigheter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/synega.com\/no-no\/kunnskapssenter\/arbeidsmiljoloven-se-dine-rettigheter","title":{"rendered":"Arbeidsmilj\u00f8loven: Se dine rettigheter"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n

\n

Det er mange som har h\u00f8rt om arbeidsmilj\u00f8loven, men som ikke helt vet hva den inneholder. Som du sikkert vet, er arbeidsmilj\u00f8loven den loven som regulerer forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i Norge. Her st\u00e5r blant annet hvilke rettigheter og plikter man har i arbeidslivet, og hvilke krav som stilles til de ulike delene av arbeidsforholdet. <\/p>\n

I loven kan du blant annet finne regler om arbeidstid, permisjon, inng\u00e5else og avslutning av arbeidsforhold, og hvilke krav som stilles til arbeidsmilj\u00f8et p\u00e5 arbeidsplassen. Loven gjelder i alle arbeidsforhold, men noen yrker har egne tilleggsregler. <\/p>\n

I denne artikkelen kan du lese mer om arbeidsmilj\u00f8loven, og f\u00e5 et innblikk i hvilke regler den inneholder. Loven er veldig omfattende, og det er selvsagt mange regler og nyanser som vi ikke kan presentere i en s\u00e5 generell oversikt. <\/p>\n<\/p>\n<\/header>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n

Lovens virkeomr\u00e5de<\/h2>\n

\n

Arbeidsmilj\u00f8loven regulerer arbeidslivet i Norge, og gjelder i alle arbeidsforhold. For noen yrkesgrupper er det egne regler som supplerer arbeidsmilj\u00f8loven, og dette gjelder eksempelvis for de som er ansatte i staten. Om du jobber innen sj\u00f8fart er det en egen lov, og det er ogs\u00e5 egne regler for milit\u00e6r luftfart setter luftfartsloven.  <\/p>\n

Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at man ikke kan avtale noe som er d\u00e5rligere for arbeidstakeren enn det som st\u00e5r i loven, med mindre man har holdepunkter for dette. <\/p>\n

Form\u00e5let med loven<\/h3>\n

Som ellers i jussen er det et form\u00e5l bak lovene som blir utarbeidet. <\/p>\n

Det er flere ulike form\u00e5l som arbeidsmilj\u00f8loven s\u00f8ker \u00e5 ivareta. Blant annet st\u00e5r det i \u00a7 1-1 at et sentralt form\u00e5l er \u00e5 sikre et arbeidsmilj\u00f8 som gir grunnlag for en \u00abhelsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon\u00bb, der man er sikret trygghet mot \u00abfysiske og psykiske skadevirkninger\u00bb. I dette ligger det at man skal ha en velferdsmessig standard som er i tr\u00e5d med samfunnsutviklingen. <\/p>\n

Videre i bestemmelsen st\u00e5r det at man ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandlingen i arbeidslivet, vil legge til rette for at man har et godt ytringsklima p\u00e5 arbeidsplassen, og at arbeidsforholdet blir tilpasset etter arbeidstakernes egne forutsetninger og livssituasjon. <\/p>\n

Loven skal ogs\u00e5 fungere som et grunnlag for at b\u00e5de arbeidsgiver og arbeidstaker kan ivareta og utvikle arbeidsmilj\u00f8et p\u00e5 sine arbeidsplasser sammen med andre parter i arbeidslivet, og med veiledning og kontroll fra de offentlige myndighetene. <\/p>\n

Sist skal loven bidra til \u00e5 fremme et inkluderende arbeidsliv. <\/p>\n

N\u00e5r man leser bestemmelsene i loven, kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 ha form\u00e5let i bakhodet. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan det v\u00e6re enklere \u00e5 forst\u00e5 hva lovgiver har \u00f8nsket n\u00e5r de ulike paragrafene ble skrevet. <\/p>\n<\/p>\n<\/header>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n

Arbeidsmilj\u00f8<\/h2>\n

\n

En av de viktigste faktorene for \u00e5 opprettholde form\u00e5let med arbeidsmilj\u00f8loven, er \u00e5 sikre et godt arbeidsmilj\u00f8. <\/p>\n

I arbeidsmilj\u00f8loven har kapittel 2 til kapittel 9 egne regler for arbeidsmilj\u00f8et, og hva som kreves av dette. Her kan man blant annet finne regler om hvilke plikter arbeidsgiver og arbeidstaker har til \u00e5 s\u00f8rge for et godt arbeidsmilj\u00f8. Arbeidsgiver har for eksempel ansvar for at loven overholdes, og arbeidstaker har plikt til \u00e5 medvirke til virksomhetens HMS-arbeid. Arbeidstakere skal ogs\u00e5 medvirke til tiltakene som igangsettes av arbeidsgiveren, blant annet ved \u00e5 bruke det p\u00e5budte utstyret og \u00e5 s\u00f8rge for at arbeidsgiver f\u00e5r beskjed dersom ting ikke er som de skal. <\/p>\n

For \u00e5 sikre et godt arbeidsmilj\u00f8, er det viktig at de ansatte kan gi beskjed dersom forhold ikke er som de skal. Man har derfor en rett til \u00e5 varsle om kritikkverdige forhold. Videre er det krav til at man har et systematisk helse- milj\u00f8- og sikkerhetsarbeid i virksomheten, og at arbeidsmilj\u00f8et skal v\u00e6re forsvarlig. For \u00e5 fremme arbeidstakernes sak overfor virksomheten, har man egne regler for valg av verneombud og deres oppgaver. <\/p>\n<\/p>\n<\/header>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n

Arbeidstid<\/h2>\n

\n

For at man skal ha en forsvarlig arbeidsplass, er det viktig \u00e5 ha egne regler om arbeidstid. <\/p>\n

Arbeidstid er i loven definert som \u00abden tid arbeidstaker st\u00e5r til disposisjon for arbeidsgiver\u00bb. <\/p>\n

I arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 10 finner du reglene for arbeidstid, og for hva som gjelder for overtid, pauser og arbeid p\u00e5 natten. <\/p>\n

Hovedregelen for arbeidstid er at den vanlige arbeidstiden ikke overstiger ni timer i l\u00f8pet av 24 timer, og 40 timer i l\u00f8pet av syv dager. Det er egne regler for arbeid som er passivt (for eksempel hvilende vakt), eller beredskapsvakt som ikke er p\u00e5 arbeidsstedet. Turnusarbeid, nattarbeid, og lignende har ogs\u00e5 egne regler. <\/p>\n

Det finnes unntak til reglene om arbeidstid. <\/p>\n

Overtid<\/h3>\n

Overtid er alt arbeidet som g\u00e5r utover lovens grenser for den alminnelige arbeidstiden.  Man skal ikke ha mer enn ti timer med overtid i l\u00f8pet av syv dager, og 25 timer i fire sammenhengende uker. P\u00e5 ett \u00e5r skal man ikke ha mer enn 200 timer med overtid. Det er egne regler for overtid for de som er omfattet av tariffavtaler. <\/p>\n

Pauser<\/h3>\n

I l\u00f8pet av arbeidstiden har man som regel krav p\u00e5 pauser. Hvis man jobber mer enn 5,5 time har man krav p\u00e5 minst en pause, og om man jobber minst \u00e5tte timer skal man ha pause p\u00e5 til sammen minst 30 minutter. <\/p>\n<\/p>\n<\/header>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n

Permisjon<\/h2>\n

\n

Arbeidsmilj\u00f8loven gir deg krav p\u00e5 flere ulike former for permisjon. <\/p>\n

Her er det blant annet rett til svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, f\u00f8dselspermisjon, foreldrepermisjon, og egne regler for rett til permisjon dersom barn, eller barnepasser er syk. Om du er i en situasjon der du pleier en n\u00e6rst\u00e5ende som er i sluttfasen av livet, kan du ogs\u00e5 f\u00e5 permisjon for denne tiden. <\/p>\n

I tillegg til permisjon for de ovennevnte tilfellene, er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 permisjon ved utdanning, og ved milit\u00e6rtjeneste.<\/p>\n

I arbeidsmilj\u00f8loven reguleres ikke permisjon ved \u00f8nske om fri ved religi\u00f8se h\u00f8ytider som ikke er tilh\u00f8rende Den norske kirken. Permisjonsmulighetene i disse situasjonene reguleres av trossamfunnsloven, og vi g\u00e5r ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 denne.<\/p>\n<\/p>\n<\/header>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n

Inng\u00e5else av arbeidsforhold \u2013 Ansettelse<\/h2>\n

\n

Arbeidsmilj\u00f8loven har egne regler i kapittel 14 om inng\u00e5else av arbeidsforhold. Her finner vi ogs\u00e5 regler om fortrinnsrett ved ansettelse, og midlertidige ansettelser. <\/p>\n

Fortrinnsrett ved nyansettelse<\/h3>\n

Hvis man har blitt sagt opp p\u00e5 grunn av forhold ved virksomheten, har den ansatte fortrinnsrett med mindre det er snakk om en stilling som den aktuelle arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. <\/p>\n

En slik fortrinnsrett har man ogs\u00e5 i mange tilfeller hvis man er midlertidig ansatt, eller om man har v\u00e6rt ansatt i virksomheten over lengre tid. <\/p>\n

Det er ikke uvanlig at man arbeider som deltid hos en virksomhet f\u00f8r man f\u00e5r en st\u00f8rre stilling etter hvert. Som deltidsansatt vil det v\u00e6re en fortrinnsrett for en st\u00f8rre stillingsprosent, fremfor at det blir ansatt en ny person i virksomheten. Dette krever at den ansatte er kvalifisert for jobben som s\u00f8kes, og at bruken av fortrinnsrett ikke utgj\u00f8r skaper store problemer for virksomheten. <\/p>\n

Hvis arbeidsgiveren bryter reglene om fortrinnsrett, kan man i mange tilfeller kreve erstatning. I tillegg kan domstolene bestemme at du blir ansatt i stillingen. <\/p>\n

Krav til arbeidsavtalen<\/h3>\n

N\u00e5r man har f\u00e5tt en jobb, er det et krav i loven at man f\u00e5r en skriftlig arbeidsavtale. Det er arbeidsgiveren som skal utarbeide denne, og arbeidstaker kan se gjennom- og eventuelt komme med forslag til endringer. <\/p>\n

Det er ogs\u00e5 en rekke krav til innholdet i avtalen. I kontrakten skal det blant annet st\u00e5 hvem avtalen gjelder, hvilken arbeidsplass det er snakk om, og hva slags jobb man har blitt ansatt til \u00e5 gj\u00f8re. Videre skal tidspunktet for oppstarten i jobben, eventuell pr\u00f8vetid, rett til ferie og feriepenger, oppsigelsestid, l\u00f8nn og l\u00f8nnstillegg, tidspunktet for l\u00f8nnsutbetalingen, arbeidstiden, pauser, og eventuelle tariffavtaler ogs\u00e5 st\u00e5 i kontrakten.<\/p>\n<\/p>\n<\/header>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n

Avslutning av arbeidsforholdet \u2013 oppsigelse og avskjed<\/h2>\n

\n

I tillegg til \u00e5 regulere inng\u00e5elsen av et arbeidsforhold, har arbeidsmilj\u00f8loven egne regler om avslutningen av arbeidsforholdet. <\/p>\n

Det er arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 15 som sier hva som gjelder<\/a>, og her kreves det blant annet at arbeidsgiver gjennomf\u00f8rer et dr\u00f8ftelsesm\u00f8te, s\u00e5 langt det er praktisk mulig, f\u00f8r en avgj\u00f8relse om oppsigelse blir tatt. <\/p>\n

Blant de viktigste reglene er arbeidsgivers og arbeidstakers gjensidige oppsigelsestid n\u00e5r ansettelsesforholdet tar slutt. Hvis man ikke har blitt enige om noe annet, har man en gjensidig frist p\u00e5 1 m\u00e5ned. Dette betyr at arbeidstaker m\u00e5 jobbe ut oppsigelsestiden, og arbeidsgiver m\u00e5 la arbeidstakeren jobbe ut oppsigelsestiden. <\/p>\n

Oppsigelsestiden begynner \u00e5 l\u00f8pe fra den 1. i m\u00e5neden<\/a> etter at oppsigelse har blitt gitt. Det gjelder egne regler for oppsigelse i pr\u00f8vetid, og oppsigelse av arbeidstakere som har jobbet i over 10 \u00e5r i virksomheten. Det er ogs\u00e5 egne regler for ansatte over 50 \u00e5r. <\/p>\n

Loven har ogs\u00e5 krav til hvordan en oppsigelse skal gis<\/a>. <\/p>\n

For det f\u00f8rste skal oppsigelsen v\u00e6re skriftlig, og den skal blant annet ha informasjon om b\u00e5de retten til forhandlinger, og retten til \u00e5 reise s\u00f8ksm\u00e5l. Muligheten til \u00e5 bli v\u00e6rende i stillingen mens forhandlinger eller s\u00f8ksm\u00e5l gjennomf\u00f8res skal ogs\u00e5 v\u00e6re opplyst om. Om arbeidsgiveren ikke oppfyller kravene til oppsigelsen vil oppsigelsen v\u00e6re ugyldig ved s\u00f8ksm\u00e5l. <\/p>\n

Det er egne regler som gjelder i situasjoner der arbeidsgiveren avslutter ansettelsesforholdet uten at oppsigelsestid blir gitt. Dette kalles avskjed. <\/p>\n<\/p>\n<\/header>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n

Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsmilj\u00f8loven: <\/h2>\n

\n

Hva st\u00e5r det i arbeidsmilj\u00f8loven? <\/h3>\n

I arbeidsmilj\u00f8loven<\/a> st\u00e5r reglene som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Loven har flere form\u00e5l, blant annet \u00e5 sikre trygge arbeidsforhold, likebehandling i arbeidslivet, sikre et helsefremmende arbeidsmilj\u00f8 og meningsfulle arbeidssituasjoner. <\/p>\n

Hvilke krav stilles det i arbeidsmilj\u00f8loven? <\/h3>\n

Arbeidsmilj\u00f8loven regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og stiller derfor ulike krav til begge parter. Det st\u00e5r blant annet om krav til det fysiske arbeidsmilj\u00f8et p\u00e5 jobben, hva som skal til for \u00e5 si opp en ansatt, rettigheter og plikter for arbeidstaker, og oppsigelsestid. Dette er ikke en utt\u00f8mmende liste. <\/p>\n

Hva sier arbeidsmilj\u00f8loven om arbeidstid? <\/h3>\n

Arbeidsmilj\u00f8loven har egne regler om den vanlige arbeidstiden. Denne er p\u00e5 9 timer i l\u00f8pet av 24 timer for en normalarbeidsdag, og en normal arbeidsuke p\u00e5 40 timer i l\u00f8pet av en periode p\u00e5 7 dager. <\/p>\n

Arbeidstakere som jobber under belastende forhold, for eksempel natt eller turnus, er det egne regler om at arbeidstiden per uke skal v\u00e6re kortere. <\/p>\n

Man kan avtale kortere arbeidstid, og flere har gjort dette gjennom tariffavtaler. Her er det mange som har en normal arbeidsuke p\u00e5 37,5 timer. <\/p>\n

Arbeidstid som g\u00e5r ut over arbeidsmilj\u00f8lovens grenser for vanlig arbeidstid vil anses som overtid. <\/p>\n

I noen yrker kan det man utvide den vanlige arbeidstiden, for eksempel ved hjemmevakt eller hvilende vakt. Det samme gjelder dersom man er i en lederstilling, eller i en s\u00e6rlig uavhengig stilling. <\/p>\n

Det gjelder egne regler for ungdom under 18 \u00e5r, noen typer yrkesgrupper, sj\u00e5f\u00f8rer\/vegtransport, og lignende. <\/p>\n

Hvem kontrollerer arbeidsmilj\u00f8loven? <\/h3>\n

Arbeidstilsynet har ansvaret for \u00e5 forvalte arbeidsmilj\u00f8loven og de tilh\u00f8rende forskriftene. <\/p>\n

Blir kurs regnet som arbeidstid? <\/h3>\n

Arbeidstiden er den tiden som du st\u00e5r til disposisjon for arbeidsgiveren din. Om arbeidsgiveren din sender deg p\u00e5 kurs, vil dette v\u00e6re arbeidstid. Det vil ikke v\u00e6re arbeidstid hvis du frivillig deltar p\u00e5 kurs.<\/p>\n<\/p>\n<\/header>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er mange som har h\u00f8rt om arbeidsmilj\u00f8loven, men som ikke helt vet hva den inneholder. Som du sikkert vet, er arbeidsmilj\u00f8loven den loven som regulerer forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i Norge. Her st\u00e5r blant annet hvilke rettigheter og plikter man har i arbeidslivet, og hvilke krav som stilles til de ulike delene av […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":257723,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[40],"class_list":["post-257829","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kunnskapssenter","tag-advokat"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/257829","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=257829"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/257829\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":258891,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/257829\/revisions\/258891"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/257723"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=257829"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=257829"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/synega.com\/no-no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=257829"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}