Arbeidstakers opptreden på jobb: Krav og plikter

I arbeidslivet har arbeidsgiver og arbeidstaker ulike rettigheter og plikter overfor hverandre.

Arbeidsgiveren har et stort ansvar for at de ansattes arbeidsforhold er forsvarlige, og i tråd med arbeidsmiljølovens krav. I tillegg har arbeidsgiveren også ansvar for å sørge for at det utbetales lønn til riktig tid, og at det gis ferie etter ferielovens regler.

Som arbeidstaker har man også noen plikter overfor arbeidsgiveren sin. I tillegg til å oppføre seg på en god måte overfor de ansatte på arbeidsplassen og virksomhetens kunder eller samarbeidspartnere, finnes det også en lojalitetsplikt, arbeidsplikt og lydighetsplikt.

I denne artikkelen kan du lese mer om hvilke krav som stilles til arbeidstakers opptreden på jobb, og hvilke plikter man har overfor arbeidsgiveren sin.

Alminnelig god oppførsel

Når du er ansatt på en arbeidsplass, er det forventet at du oppfører deg på en vennlig og respektfull måte overfor medarbeidere, ledelse og virksomhetens kunder eller samarbeidspartnere. Det som vanligvis gjelder som god oppførsel, gjelder også på jobb. 

Om man er usikker på om en konkret handling eller oppførsel er i orden, kan det være lurt å spørre sjefen eller en kollega. På denne måten kan man unngå å gjøre noe som andre ser på som kritikkverdig eller feil. 

Hva ligger i lojalitetsplikten?

I et kontraktsforhold, som et arbeidsforhold er, har man en gjensidig lojalitetsplikt overfor hverandre. På arbeidsplassen innebærer lojalitetsplikten at den ansatte skal ivareta arbeidsgiverens interesser. Dette medfører blant annet at en ansatt ikke skal opptre på en måte som kan være til skade for arbeidsgiverens og virksomhetens interesser. 

Et eksempel på opptreden som kan være til skade for arbeidsgivers interesser er om den ansatte oppfører seg på en respektløs måte iført arbeidsuniform på offentlig sted, eller på sosiale medier. Her vil den respektløse oppførselen forbindelse med arbeidsuniformen, og dermed også arbeidsgiver. Dette vil være ekstra ille hvis det er en lettkjennelig arbeidsuniform, for eksempel ved at virksomhetens navn eller logo er godt synlig. 

Et annet eksempel på opptreden som kan være til skade for arbeidsgivers interesser, er at den ansatte snakker negativt om virksomheten og arbeidsplassen til personer han eller henne kjenner. Om denne typen informasjon spres på internett, for eksempel gjennom omtaler av virksomheten eller kritiske forum, kan dette få store konsekvenser for bedriften. 

I Norge er tillit viktig når man inngår et arbeidsforhold, og lojalitetsplikten henger tett sammen med dette tillitsforholdet. 

Hvor omfattende er lojalitetsplikten? 

Selv om alle ansatte har en form for lojalitetsplikt overfor arbeidsgiveren sin, vil omfanget variere ut ifra hva slags stilling det er snakk om. Det vil stilles strengere krav til opptreden fra en som arbeider i en lederstilling, enn en som er ansatt i en mer underordnet rolle. Man vil altså forvente mer av en som er daglig leder for virksomheten, enn en som jobber som tilkallingsvikar. 

Hva inneholder lojalitetsplikten? 

Innholdet i lojalitetsplikten vil også variere ut ifra hva slags stilling og virksomhet det er snakk om. Likevel er det noen typer oppførsel som generelt oppfattes som illojal, uavhengig av virksomhet eller stillingstype. 

• Negativ omtale av arbeidsgiveren din, eller virksomheten du arbeider for på sosiale medier eller til kunder/samarbeidspartnere vil som regel anses som illojalt. 
• Arbeid for en virksomhet som konkurrerer med bedriften du jobber hos, vil som regel anses som illojalt. Dette kan for eksempel være at du sender kunder over til konkurrenten, eller hjelper dem på andre måter. 
• Å ha et verv eller en stilling ved siden av jobben som får konsekvenser for arbeidsplikten din vil også være illojalt (lese mer om arbeidsplikten senere i artikkelen). 

Hvor lenge varer lojalitetsplikten? 

Lengden på lojalitetsplikten vil variere fra situasjon til situasjon, og avhenger blant annet av hva slags handling det er snakk om, hvilken stilling du har hatt, og om du er underlagt en såkalt «konkurranseklausul». 

Lojalitetsplikten vil i alle fall vare så lenge du er ansatt hos virksomheten. Om du har en konkurranseklausul i arbeidskontrakten din, vil denne regulere hvor omfattende lojalitetsplikten din er i etterkant av en oppsigelse. Typiske begrensninger ved konkurranseklausuler er at arbeidstakeren ikke kan starte en konkurrerende virksomhet, eller at den ansatte ikke skal begynne å arbeide for en konkurrerende virksomhet innen en gitt tidsperiode etter at arbeidsforholdet er avsluttet. 

Grenser for lojalitetsplikten

Selv om en arbeidstaker i utgangspunktet skal unngå å si eller gjøre noe som kan skade virksomheten han eller henne arbeider for, er det noen begrensninger som gjelder. 

Ytringsfriheten

For det første har man rett til å ytre seg som man vil, så lenge det man sier eller skriver ikke er underlagt taushetsplikt, er ment til å skade bedriften man jobber for, eller begrenses av andre regler. Det er ikke alltid like enkelt å vurdere om en ytring er vernet av ytringsfriheten, eller om den strider mot lojalitetsplikten man har overfor arbeidsgiveren sin. I situasjoner der man befinner seg i en gråsone mellom disse, vil det måtte gjøres en konkret vurdering av saken. Om du står overfor en slik konflikt, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som kan gi deg veiledning tilpasset din konkrete situasjon. Advokaten vil ha god kjennskap til hva man kan, og ikke kan si med ytringsfriheten som vern. 

Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

Den annen begrensning i lojalitetsplikten er de ansattes plikt og rett til å varsle om eventuelle kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. 

Varslingsretten følger av arbeidsmiljøloven, og så lenge man følger fremgangsmåten loven legger opp til, vil ikke innholdet i varselet bryte med lojalitetsplikten. Det er viktig å sette seg inn i hva som kan varsles om, og hvordan dette skal gjøres. Flere virksomheter har gode, interne rutiner som gjør det enkelt å gi beskjed når ting ikke er som de skal. Ofte kan dette også gjøres anonymt. 

Hva skjer hvis arbeidstaker bryter lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver?

Som nevnt tidligere, er det en tett sammenheng mellom lojalitetsplikten og tillitsforholdet mellom en ansatt og arbeidsgiveren. Tillit i et kontraktsforhold er en grunnleggende forutsetning for at arbeidet skal fungere godt, og manglende tillit kan dermed føre til at arbeidsforholdet ikke lenger kan fungere slik partene ønsker. 

Om det har skjedd et brudd på lojalitetsplikten, kan dette medføre avskjed eller oppsigelse. Hva som er den riktige konsekvensen av lojalitetsbruddet, vil måtte vurderes konkret i hver enkelt sak. Alvorligheten av lojalitetsbruddet vil være en viktig faktor i denne vurderingen, og andre faktorer kan være hva slags stilling den ansatte har, og hvor lenge vedkommende har jobbet i bedriften. Om det har skjedd flere lojalitetsbrudd tidligere av den samme ansatte, vil også være av betydning for resultatet i saken. 

Arbeidsplikten

Når du har inngått en arbeidsavtale med en arbeidsgiver, har du forpliktet deg til å gjøre de oppgavene som omfattes av avtalen. Dette er oppgaver som fremgår spesifikt av arbeidsavtalen, praksisen i bedriften, og andre oppgaver som følger av avtaleforholdet. 

En arbeidsgiver har noe som kalles styringsrett. Styringsretten innebærer at arbeidsgiveren din kan lede virksomheten slik han eller henne mener er best, i tillegg til å fordele og organisere arbeidet på den måten som vedkommende finner mest hensiktsmessig. 

Som regel får du god innsikt i hva som forventes av deg når du leser stillingsbeskrivelsen din, eller ser på hvilke oppgaver som tilsvarende jobber innebærer. Når du lurer på om du har lyst til å søke på en jobb er det viktig at du leser stillingsutlysningen nøye, og setter deg godt inn i hvilke arbeidsoppgaver som arbeidsgiveren din vil forvente at du oppfyller. 

Om du er usikker på hvilke oppgaver som omfattes av arbeidsplikten din, anbefaler vi at du tar kontakt med arbeidsgiveren din for en grundig gjennomgang av hva som forventes. De aller fleste arbeidsgivere setter pris på at de ansatte spør, og viser initiativ til å finne ut av disse spørsmålene. 

I tillegg til de ulike arbeidsoppgavene som man forventer at du gjør, innebærer arbeidsplikten at du kommer på jobb til riktig tid, og ikke går før du skal. 

Noen arbeidsgivere har egne preferanser for hvordan en arbeidsoppgave skal gjøres, eller andre instrukser i tilknytning til arbeidet. Denne typen instrukser skal følges. Om arbeidsgiveren din vil at du skal loggføre arbeidet du gjør i et gitt Excel-dokument som deles på tvers av avdelingen, vil det ikke være tilstrekkelig at du har skrevet informasjonen i notater på telefonen din. Kvaliteten på arbeidet du utfører vil også være en del av arbeidsplikten din. Det hjelper ikke at arbeidsoppgavene fullføres, hvis jobben er gjort på for dårlig vis. 

Lydighetsplikten

Lydighetsplikten har en tett sammenheng med arbeidsplikten, og de instruksene som arbeidsgiver har gitt. 

For at en arbeidstaker skal oppfylle lydighetsplikten, må han eller henne respektere og gjennomføre arbeidet etter de instruksene som har blitt gitt av arbeidsgiveren. Dette kan for eksempel være interne regler om at det ikke er lov til å komme ruset på arbeidsplassen, eller at man ikke kan bruke virksomhetens ressurser eller goder til privat bruk. 

Brudd på lydighetsplikten

Det er ikke alltid de ansatte følger lydighetsplikten, og det finnes mange ulike grunner til dette. Kanskje man blir bedt om noe som strider imot egne politiske, religiøse eller etiske oppfatninger, eller kanskje man rett og slett ikke anser instruksen som en hensiktsmessig måte å gjøre jobben på. 

Om man nekter å adlyde de retningslinjene som arbeidsgiver har gitt, og man ikke har noe rettslig grunnlag for å gjøre dette, kan det hende at ordrenekten er grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Hvilke konsekvenser et brudd på lydighetsplikten vil få, avhenger av hva slags ordrenekt det er snakk om. Hvis den ansatte har brutt plikter tidligere, kan dette rettferdiggjøre en strengere reaksjon.