Innenfor regnskapsføring praktiseres det man kaller det dobbelte bokholderis prinsipp, eventuelt dobbelt bokføring, som går ut på at det må skje to posteringer på to motstående kontoer for hver transaksjon som foretas. Det er da ikke nødvendigvis snakk om bankkontoer, selv om det også kan være det, men heller kontoer i regnskapet. Denne metoden er selvkontrollerende ved at summen av alle posteringer alltid skal være null. Og når summen ikke er null vet man at man har gjort en eller flere feil.
Si for eksempel at en bedrift selger en vare. Da øker kontoen for bedriftens salgsinntekter tilsvarende en vare, mens kontoen for bedriftens varelageret synker tilsvarende en vare.
Disse to sidene av en konto/transaksjon har bestemte navn, der venstresiden kalles debet og høyresiden kalles kredit. Når man fører noe på debet-siden kalles det å debitere, og når man fører noe på kredit-siden kalles det å kreditere. Og typen transaksjon det er snakk om vil derfor definere hvilke kontoer i regnskapet som involveres og om noe skal debiteres eller krediteres kontoene.
Eksempler:
- Når en transaksjon gjør at eiendelene i en bedriften øker skal en eiendelskonto debiteres, og når den gjør at eiendelene minker skal den krediteres.
- Når en transaksjon gjør at en bedriftens gjeld minker skal en gjeldskonto debiteres, og når den gjør at gjelden øker skal den krediteres.
- Når en transaksjon gjør at bedriftens egenkapital minker skal en egenkapitalkonto debiteres, og når den gjør at egenkapitalen øker skal den krediteres.
