Hva gjør en regnskapsfører? Alt du trenger å vite (pris m.m.)

Oppsummering

De aller fleste bedrifter må føre regnskap, altså en oversikt over inntekter og utgifter. Dette brukes for å se hvordan det går med bedriften, og for å beregne hvor mye som skal betales i skatt. Videre vil både banker, aksjonærer, investorer og offentlige etater ha behov for informasjonen som kommer frem i regnskapet. Regnskapsføreren er også et utmerket sparringspartner når du skal bestemme deg for veien videre eller ta stilling til ulike investeringer.

En regnskapsfører kan være ansatt i bedriften. Det er også veldig vanlig at en bedrift leier inn disse tjenestene, og da betaler per time regnskapsføreren bruker. Det er også mulig å kombinere det å gjøre noe av jobben selv ved hjelp av et regnskapsprogram og la regnskapsføreren gjøre resten.

En regnskapsfører har en lang utdannelse bak seg og har i tillegg mottatt autorisasjon fra Finanstilsynet. Regnskapsføreren kan jobbe for alle typer bedrifter, bortsett fra de som er notert på børsen. Det er her revisoren kommer inn i bildet.

Prisen på en regnskapsfører vil avhenge av mange ulike faktorer, men gjennomsnittlig timepris er beregnet til å ligge på rundt 900 kroner. Det du får tilbake er et korrekt regnskap, overholdelse av aktuelle frister og tid til å gjøre det du er god på. Selv om du har lov til å gjøre regnskapet selv, kan det være mye å tjene på å få en regnskapsfører til å hjelpe deg med det viktigste.

Regnskapsførerens jobb er å holde orden på den økonomiske rapporteringen samt føre bedriftens regnskap. Noen regnskapsførere jobber i et regnskapsbyrå, som fører regnskap for mange bedrifter. Vedkommende kan også være ansatt hos en bedrift.

Holde orden på inntekter og utgifter

En av regnskapsførerens oppgaver er å både holde orden på samt bokføre det bedriften har av inntekter og utgifter. I tillegg skal regnskapet rapporteres til staten. Dette må skje i henhold til gjeldende lovverk og retningslinjer samt innenfor de til enhver tid gjeldende tidsfrister. Her er en liten oversikt over andre oppgaver regnskapsføreren kan utføre:

• Sette opp budsjett for bedriften. Budsjettet vil hjelpe deg med planleggingen. Du bør ha et likviditetsbudsjett og et resultatbudsjett.
• Fakturering og oppfølging av fakturaene.
• Betaling av regninger, og føring av disse utgiftene.
• Utbetaling av lønn, inkludert kontroll over feriepenger, arbeidsgiveravgift, skattetrekk, pensjon og sykepenger.
• Sortering og føring av alle typer bilag.
• Sørge for at utgifter og inntekter står på riktig måned. Dette kalles periodisering, og bidrar blant annet til riktig utregning av skatt.
• Avskriving av eiendeler. Har du kjøpt eiendeler som koster over 1 500 kroner og skal være i mer enn 3 år skal disse avskrives i regnskapet. Det vil si at eiendelens verdi reduseres etter hvert som den blir eldre.
• Avstemme regnskapet. Det vil si at regnskapet skal stemme med det som er rapportert til Skatteetaten, bankkontoen skal stemme med årsoppgaven og det som er bokført på en leverandør skal stemme med det som står i leverandørens regnskap.
• Levere inn Næringsoppgave 1 eller Næringsoppgave 2 samt sørge for innsendelse av eventuelle ekstra skjemaer, som personinntektsskjema, skjema for bruk av bil, skjema for lønns- og pensjonskostnader og bransjespesifikke skjemaer.
• MVA-regnskap – må føres for alle bedrifter som har omsatt for 50 000 kroner i løpet av 12 måneder. Momsen skal føres for varer som handles inn og de fleste varer og tjenester som selges. Momsen skal betales inn til staten.
• Årsoppgjør og avslutning av regnskapet.
• Gi råd av økonomisk art.

Føring av regnskap følger prinsippene om debet og kredit. Det er dette som kalles tosidig bokføring. Alle poster har en motpost, og til sammen skal dette utgjøre null. Dersom det ikke skjer, er det noe feil. Et regnskap som er riktig ført er rett og slett vanntett. Alt skal kunne dokumenteres, og regnskapsføreren bidrar til å sørge for dette.

Hvorfor er regnskap viktig?

Det er mange årsaker til at det er viktig å holde orden på regnskapet. Den ene er at regnskapet gir ledelsen oversikt over bedriftens økonomi, og hvordan eventuelle avdelinger klarer seg økonomisk. Denne kunnskapen brukes for å finne ut hvor man skal investere, hvor man må legge ned en større innsats eller hvor man må gjøre endringer.

Regnskapet er også viktig for bedriftens aksjonærer og eventuelle investorer. De vil gjerne vite hvordan det står til med bedriftens helse. Det er regnskapet som sier noe om bedriften er en sunn investering eller ei.

Banker, myndighetene og andre offentlige institusjoner er også interessert i regnskap. Staten bruker regnskapet til å sjekke at bedriften betaler riktig skatt. Alle bedrifter skal betale skatt av overskuddet, og derfor må det lages og sendes inn et årsregnskap. En bank vil se regnskapet før den eventuelt låner ut penger til bedriften. Regnskapet er på mange måter et bilde på bedriftens helse, og sier noe om hvordan det står til med bedriften. Denne informasjonen brukes altså av mange ulike instanser og på ulike måter.

Bokføringsplikt og regnskapsplikt

I Norge skilles det mellom bedrifter som er bokføringspliktige og de som er både bokføringspliktige og regnskapspliktige. De aller fleste bedrifter er bokføringspliktige, bortsett fra enkeltpersonforetak som tjener mindre enn 50 000 kroner i løpet av et år.

Bedrifter som kun er bokføringspliktige trenger ikke å sette opp et årsregnskap og sende dette inn til Regnskapsregisteret. Det man gjør i stedet for er å føre regnskapet etter de gitte reglene for bokføring. Dette brukes som grunnlag for næringsoppgaven som sendes inn til Skatteetaten. Regnskapet er også viktig med tanke på bokettersyn, gjeldende frister og, ikke minst, for å ha kontroll over økonomien.

Det er størrelse og organisasjonsform som avgjør om en bedrift er regnskapspliktig. Alle aksjeselskaper er blant de som er regnskapspliktige. Det samme gjelder alle enkeltpersonforetak over en viss størrelse:

• eiendeler med en verdi på over 20 millioner kroner, eller
• ansatte som tilsvarer mer enn 20 årsverk.

Årsregnskapet sendes inn til Regnskapsregisteret via Altinn, og er offentlig tilgjengelig for alle som ønsker å se. Ved siden av å sende inn årsregnskap, må det også sendes inn skattemelding og næringsoppgave. Det kan ofte være både krevende og komplisert å huske på alle frister og oppgaver, og det er her en dyktig regnskapsfører kommer inn i bildet.

Regnskapsprogrammer

Veldig mange av de som driver enkeltpersonforetak og små bedrifter har ikke økonomisk mulighet til å kjøpe tjenestene til en regnskapsfører. Dermed har det vokst frem et stort marked for regnskapsprogrammer, som enkelt lar deg føre regnskapet selv. Her kan du både opprette og sende fakturaer, bokføre bilag, kjøre lønn og gjøre alt annet som er nødvendig. I tillegg kan mange av disse programmet kobles sammen med Altinn, slik at du også kan sende inn MVA-regnskap og næringsoppgaver.

Regnskapsprogrammene har sørget for at de aller fleste klarer å føre regnskapet selv. Dette er nyttig både fordi det blir rimeligere og fordi du får bedre kontakt med tallene og eget regnskap.

Enkelte bruker både et nettbasert regnskapsprogram og en regnskapsfører. Det vil si at du gjør noe av jobben, og regnskapsføreren gjør resten. Takket være teknologien, trenger dere ikke å møtes. Så lenge begge har tilgang til samme system, blir det enkelt å følge opp det som må gjøres.

Lønner regnskapsføreren seg?

Dersom bedriften din er stor eller du definitivt ikke liker å jobbe med tall, vil det lønne seg å jobbe med en regnskapsfører. Dette kan du gjøre på flere måter. Regnskapsføreren trenger ikke å være ansatt i bedriften din. Du kan kjøpe disse tjenestene. Hvor mye regnskapsføreren koster og hvor mye tid denne vil bruke på jobben hver uke eller måned, vil avhenge av hvor stor og kompleks bedriften din er. Vanlig timepris ligger gjerne et sted mellom 800 og 1400 kroner. Det er heller ikke uvanlig å avtale en fast pris for at regnskapsføreren skal utføre bestemte oppgaver.

Når du setter bort hele eller deler av regnskapet, vet du at dette blir utført i henhold til lover og regler. I tillegg får du selv tid til å gjøre de tingene du er best på, slik at bedriften kan utvikle seg videre og du kan tjene mer penger.

Det er også viktig å huske på at det du kanskje må bruke 5 timer på, bruker regnskapsføreren kanskje bare 1 time på, nettopp fordi denne vet nøyaktig hva som skal gjøres og hvordan. De 5 timene du ville ha brukt selv, er timer borte fra andre viktige gjøremål.

Dette bør du tenke over når du skal velge regnskapsfører

Dersom du driver i en bransje som har spesielle regler for skatt eller MVA, bør du velge en regnskapsfører som kan dette allerede. Dersom vedkommende ikke kan det, bør han eller hun være villig til å lære. Husk at det da er du som må betale for tiden regnskapsføreren bruker på å tilegne seg nye kunnskaper. Det kan også være lønnsomt å benytte seg av tjeneste til et regnskapsbyrå. Der jobber det flere regnskapsførere med en stor, samlet ekspertise.

Prisen er som regel veldig viktig for de fleste. De fleste betaler per time, og dermed er regnskapsførerens tidsbruk viktig for sluttregningen. Dersom du har mye nok jobb, kan det være mulig å forhandle seg frem til en fastpris. Dersom det er timepris som gjelder, bør du avtale på forhånd hvor mye tid regnskapsføreren forventer å bruke, slik at du ikke får de helt store overraskelsene.

Husk også å sjekke at regnskapsføreren har den nødvendige utdannelsen og autorisasjonen som kreves for å jobbe som regnskapsfører.

Bachelorgrad og godkjenning av Finanstilsynet

Man kan ikke jobbe som regnskapsfører bare fordi man liker økonomi og tall. For å kunne jobbe i et regnskapsbyrå og ha ansvar for kundenes regnskap, må man være statsautorisert. Denne autorisasjonen er det Finanstilsynet som gir.

For å få denne autorisasjonen må man ha en bachelorgrad, det vil si 3 år med høyere utdannelse, innen regnskap og økonomi, der man har valgt å spesialisere seg innen regnskap og skatterett. Deretter følger 2 år med relevant praksis.

Alle bedrifter som tjener over 50 000 kroner i løpet av et år er det som kalles bokføringspliktige. Det betyr at de må registrere og dokumentere både inntekter og utgifter. De trenger ikke å benytte seg av en regnskapsfører for å gjøre dette, men siden regnskap fort kan bli litt komplisert og tidkrevende, er det mange som velger å kjøpe seg hjelp.

En regnskapsfører som jobber internt i et firma har ansvaret for bedriftens regnskap. En regnskapsfører som jobber i et regnskapsbyrå, vil få arbeidsoppgaver fra flere ulike kunder. Oppgavene vil i tillegg avhenge av tjenestene som tilbys i regnskapsbyrået.